Elevrådet ved Oslo katedralskole

Hvorfor er vi der vi er?

Videregående skoler i Oslo finansieres idag gjennom en ordning kalt stykkprisfinansiering. Dette går ut på at det er satt en pengesum som verdi per elev på de ulike linjene, og dette er skolens inntekt. Studiespesialisering har den laveste stykkprisen, altså 59 000 kroner. Da denne ordningen ble innført på begynnelsen av 2000-tallet, medførte dette utfordringer, men skolen greide seg med mindre overskridelser i regnskapet. Så kom kunnskapsløftet; i kunnskapsløftet går stort sett alle programfag over fem timer. Skolen ønsket å opprettholde elevenes tilbud om å velge flere fag enn minimumskravet, men ettersom flertallet av fagene nu hadde steget i timetall, ble det dyrere å gjennomføre fagene. Samtidig er det flere elever som har obligatoriske fremmedsprog, og dette medførte ekstra kostnader. I tillegg skulle årets førsteklassinger ha PC-er, og kun 500 000 kroner av disse utgiftene ble dekket, mens de totale kostnadene for skolen var 1,8 millioner kroner. Skolen hadde i første omgang fått beskjed om at alle utgiftene skulle dekkes, men dette ble det ikke noe av.

En annen faktor som gjør det dyrere å drive Oslo katedralskole, er at vi har flere lærere i relativt høy alder (grensene er 55 og 60 år). Disse lærerne underviser mindre enn 100 %, men får betalt for en full stilling.
I forbindelse med innføringen av stykkprisfinansieringen fikk enkelte skoler ekstrabevilgninger som kompensasjon for små klasserom. Dette fordi mindre klasserom setter en relativt lav begrensning for antall elever per klasse, og dermed per lærer, og fører derfor til mindre inntekter i forhold til antall lærere som skal lønnes. Oslo katedralskole var blant skolene som fikk slike ekstrabevilgninger. Denne kompensasjonen var kun ment som en midlertidig ordning, og skolen skulle bruke pengene de tjente på dette til å bygge om skolens ene gymsal til et auditorium. Som erstatning for gymsalen, var tanken at vi skulle leie nabolokalet (hvor ICA idag befinner seg). Da skolen ikke gjorde dette, ble bevilgningen stoppet.

Samlet har dette resultert i at skolen har gått 4 millioner i underskudd i 2008, og kommer til å gå enda 2,5 millioner i underskudd efter vårens undervisning. Dette blir tilsammen 6,5 millioner kroner.

Hva skjer videre?

Dersom skolens gjeld ikke slettes, vil skolen antagelig måtte bruke de neste årene på å nedbetale denne gjelden. Det er viktig å skille mellom gjelden og årets budsjett. Det er årets budsjett som bestemmer neste års fagtilbud. Dette budsjettet er for lite til at skolen kan sette opp like mange fag som tidligere, fordi ekstrabevilgningene har falt bort, og 50 uketimer må kuttes, altså ti programfaggrupper. Blir ikke gjelden strøket, forverres situasjonen ytterligere.

Kontakt Hjalmar Richter Kolsaker (undevisningsansvarlig) i 2E for mer informasjon. Mobil: 97499335. E-mail: undervisning@elevradet.no.